IP66, IK10 og C5-M — hva betegnelsene faktisk betyr

IP-kode — beskyttelse mot tilgang, støv og vann

I IEC 60529 står kodebokstavene IP for International Protection. IP-koden angir kapslingens beskyttelsesgrad mot tilgang til farlige deler, inntrenging av faste fremmedlegemer og vann. Standarden gjelder kapslinger for elektrisk materiell innenfor sitt virkeområde. En IP-kode leses som to sifre: (IEC 60529)

IP66 spesifiseres ofte for gatearmaturer. Et testresultat gjelder testobjektet under de angitte testforholdene; det viser ikke alene hvordan beskyttelsesgraden opprettholdes under langvarig drift.

Hva IP66 ikke tester

• Termisk pumping: Temperaturendringer kan gi trykkvariasjoner i kapslingen. IP66-testen vurderer ikke langvarige temperatursykluser eller kondensatferd, så et IP66-resultat utelukker ikke i seg selv fremtidige fuktproblemer.
• Aldring av pakninger: Pakninger kan endres gjennom aldring og miljøpåvirkning. IP66-betegnelsen angir ikke alene hvor lenge tetningsfunksjonen opprettholdes under UV-eksponering, temperatursykluser og vedlikeholdsforhold i felt.
• Nedsenking: IPX7 gjelder midlertidig nedsenking under forholdene angitt i IEC 60529. For IPX8 avtales testforholdene mellom produsent og bruker, og de skal være strengere enn for IPX7. Beskyttelse mot vannstråler og nedsenking er separate tester; dersom begge kreves, skal dokumentasjonen vise at begge er verifisert.

Se Fukt, kondens og feilmekanismer for den fullstendige drøftingen av hvorfor IP-klasse alene ikke utelukker fuktskader.

IK-klasse — mekanisk slagfasthet

IK-systemet defineres i IEC 62262:2002+A1:2021 og den europeiske utgaven EN 62262:2002+A1:2021; den svenske utgaven er SS-EN 62262:2022. Klassifiseringen angir motstand mot mekaniske slag under definerte testforhold. Tillegget fra 2021 definerer også IK11 ved 50 J. Egnet IK-nivå avhenger av monteringshøyde, tilgjengelighet, forventet slagpåvirkning og anskaffelseskrav. (IEC 62262)

IK10 angir slagenergien 20 J. For armaturer bruker veiledningen i IEC TR 62696 tre slag mot punktet eller punktene som vurderes som svakest. Testingen simulerer ikke langvarig slitasje, vibrasjon eller alle former for hærverk. (IEC TR 62696)

C5-M og C5 — korrosjonsklasser (korrosivitetskategorier) etter ISO 12944

ISO 12944-2:1998 brukte kategoriene C5-I for industriell og C5-M for marin atmosfærisk korrosivitet. ISO 12944-2:2017 bruker i stedet C5 for svært høy og CX for ekstrem atmosfærisk korrosivitet. C5-M brukes fortsatt som en eldre bransjebetegnelse, men skal ikke blandes sammen med kategoriene i den gjeldende utgaven: (ISO 12944-2:2017)

ISO 9227 beskriver hvordan saltspraytester utføres, men bestemmer ikke alene testtid eller godkjenningskriterier for et bestemt produkt. ISO 12944-6 beskriver laboratorievurdering av beskyttende malingssystemer på stål innenfor standardens virkeområde. Resultatene er et grunnlag for valg av malingssystem, ikke en nøyaktig prognose for brukstid. En C5-M-angivelse viser derfor ikke alene at 1000+ timer saltspray eller et bestemt holdbarhetsintervall er verifisert; dette må fremgå av den faktiske testrapporten for det spesifiserte systemet. (ISO 9227:2022)

C5-M, SMC og aluminium

Her er det et viktig skille:

• Aluminium med C5-M-maling: Aluminiumoksid (spontan oksidasjon) gir en viss grunnbeskyttelse, men der lakken er skadet, akselererer salt korrosjonen kraftig. Malingssystemet er avgjørende.
• Kompositt: Glassfiberforsterket herdeplast gjennomgår ikke metallisk eller elektrokjemisk korrosjon i selve materialet og trenger derfor ingen overflatebeskyttelse mot slik korrosjon.

Se SMC, aluminium og støpejern for en grundigere sammenligning av husmaterialenes korrosjonsbestandighet.

Hva kommuner bør spørre om

1. IP-klasse og pakningsegenskaper: Krev at produsenten oppgir pakningstype (materiale og Shore-hardhet) og anbefalt utskiftingsintervall. Et IP66-resultat ved levering viser ikke alene at beskyttelsesgraden opprettholdes etter 10 år uten vedlikehold.
2. IK-klasse på eksponert overflate: Be om at testrapporten angir om en komplett montert armatur eller bare et panel ble testet, monteringen under testen, testpunkter, slagenergi og testmetode samt hvilket testobjekt klassifiseringen gjelder.
3. C5-M/C5: be om dokumentasjon for det konkrete systemet: Dokumentasjonen bør angi standard og utgave, testet underlag og overflateforbehandling, komplett malingssystem og tørrfilmtykkelse, korrosivitetskategori og holdbarhetsintervall, testmetoder, eksponeringstider og godkjenningskriterier samt hvilket testobjekt rapporten gjelder. En uavhengig eller akkreditert rapport kan stilles som anskaffelseskrav; ISO krever ikke automatisk en slik rapport.
4. Husmateriale og overflatebeskyttelse: For kystnære installasjoner må husmateriale, overflatebehandling og armaturens øvrige eksponerte deler vurderes samlet.
5. Kombinasjon av betegnelsene: Hver angivelse — IP66, IK10 og C5-M/C5 — må knyttes til riktig standardutgave, testobjekt og rapport. Betegnelsene innebærer ikke automatisk at tre separate laboratorietester er utført, og ingen av dem simulerer langvarig kombinert felteksponering.