Standarder og anskaffelser

EN 13201 — hva standarden krever, og hvordan klassene fungerer

Denne artikkelen bygger på CEN/TR 13201-1:2014 og EN 13201-2 til -5:2015. Dokumentene beskriver valg av belysningsklasser, gjeldende ytelseskrav, beregning og måling av ytelse samt rapportering av energiytelse. Hovedvekten ligger på de aktuelle M-, C- og P-klassene og hva konkurransegrunnlaget bør angi utover bare «lux».

Publisert 22. juni 2026 · ca. 10 min lesetid

Del
Kort fortalt
  • CEN/TR 13201-1:2014 gir veiledning om valg av belysningsklasse. EN 13201-2 til -5:2015 behandler ytelseskrav, beregning, måling og energiytelse.
  • M-klassene gjelder områder for motorisert trafikk og bygger først og fremst på veibanens luminans. I 2003-utgaven ble ME/MEW brukt, men kravene kan ikke overføres direkte én til én til dagens M-klasser.
  • C-klassene gjelder konfliktområder. P-klassene gjelder fotgjengere, syklister og områder med lav hastighet. Tilsvarende eldre betegnelser i 2003-utgaven var henholdsvis CE og S.
  • Å skrive «150 lux» i et konkurransegrunnlag er ikke et klassekrav — det mangler kobling til blant annet jevnhet, synsnedsettende blending og veidekkets reflektans. Oppgi relevant M-, C- eller P-klasse i stedet.

Standardens fem deler

Veibelysningsserien består av det tekniske veiledningsdokumentet CEN/TR 13201-1:2014 og standarddelene EN 13201-2 til -5:2015. Del 1 hjelper bestilleren med å velge en klasse som deretter spesifiseres med krav i del 2, beregnes etter del 3, måles etter del 4 og energivurderes etter del 5. Trafikverket — Vägbelysningshandbok 2024

Standardens fem deler
Del Tittel (forkortet) Innhold
Del 1Veiledning for valg av belysningsklasserCEN/TR 13201-1:2014 er en teknisk rapport som beskriver hvordan veitype, trafikk, brukere og miljø kan inngå i valget av klasser i EN 13201-2.
Del 2YtelseskravAktuelle M-, C- og P-klasser og deres kvantitative krav, blant annet Lm, Uo, Ul, fTI og REI. Dette er delen som siteres i konkurransegrunnlag.
Del 3BeregningsmetodeNøyaktig hvordan luminans og belysningsstyrke beregnes med en numerisk punktnettmetode. Grunnlaget for DIALux, DIALux evo og Relux.
Del 4MålemetodeFeltmålinger av ferdig installerte anlegg. Hvilke punkter som måles, ved hvilke driftstimer og under hvilke værforhold.
Del 5Indikatorer for energiytelsePDI, DP, relaterer systemeffekt til belyst areal og opprettholdt gjennomsnittlig belysningsstyrke. AECI, DE, relaterer årlig energibruk til belyst areal. Indikatorene skal brukes sammen.

M-klassene — kjørefelt og luminans

M-klassene gjelder områder for motorisert trafikk og bruker luminansmåling som primært kriterium — ikke belysningsstyrke i lux. EN 13201-2:2003 brukte betegnelsene ME og MEW. Fordi kravene og omgivelseskriteriet ble endret mellom utgavene, skal for eksempel M3 ikke likestilles direkte med ME3a eller ME3b.

M-klassene gjelder kjørefelt og tilhører den delen av veibelysningen der biler beveger seg med relativt høy hastighet. En komplett DIALux-modell for M-klasse krever:

  • r-/R-tabellen som er foreskrevet eller verifisert for prosjektets aktuelle veidekke
  • Ved M-klassens luminansberegning plasseres observatørens øye 1,5 m over veien og 60 m foran beregningsfeltet. Beregningen av fTI følger den separate observatørprosedyren i EN 13201-3.
  • Beregningspunktnett etter del 3

Tabellen viser hovedsakelig kravene for tørr veibane og omgivelseskriteriet for M1–M6 etter del 2; den gjengir ikke alle kravene:

M-klassene — kjørefelt og luminans
Klasse Lm (cd/m²) Uo (≥) Ul (≥) fTI (≤%) REI (≥)
M12,00,400,70100,35
M21,50,400,70100,35
M31,00,400,60150,30
M40,750,400,60150,30
M50,500,350,40150,30
M60,300,350,40200,30

Lm = opprettholdt gjennomsnittlig luminans. Uo = total jevnhet (min/gjennomsnitt). Ul = langsgående jevnhet (min i kjørefelt/maks i kjørefelt). fTI = terskeløkning og synsnedsettende blending. EIR er forkortelsen for Edge Illuminance Ratio, her kalt kantbelysningsforhold, og REI er symbolet: gjennomsnittlig horisontal belysningsstyrke i en stripe rett utenfor kjørebanekanten sammenlignes med en tilsvarende stripe rett innenfor kanten. Stripene tilsvarer én kjørefeltbredde, og hver side vurderes separat. Kriteriet brukes der tilstøtende trafikkarealer ikke har egne belysningskrav. Verdiene 0,35 og 0,30 er standardens tentative minsteverdier og kan endres gjennom nasjonale eller prosjektspesifikke krav.

EN 13201-2:2015 inneholder også våtveikriteriet Uo,w = 0,15 for M1–M6 der det brukes etter nasjonale krav. EN 13201-2

Parameterne forklart

Lm
Opprettholdt gjennomsnittlig luminans (cd/m²). Det aritmetiske gjennomsnittet av luminansverdiene i alle beregningspunkter ved slutten av vedlikeholdsintervallet, med vedlikeholdsfaktor (MF) anvendt. Det er denne verdien som skal oppfylle klassens minstekrav.
Uo
Total jevnhet = Lmin / Lm. Angir hvor jevnt luminansen er fordelt over hele kjørefeltet. En verdi på 0,40 betyr at ingen punkter kan ha luminans under 40 % av gjennomsnittsverdien.
Ul
Langsgående jevnhet = Lmin / Lmax langs kjørefeltets midtlinje. Viktig for opplevelsen av «flyt» — vekslende lyse og mørke bånd oppleves ubehagelige ved høyere hastigheter.
fTI
Terskeløkning (Threshold Increment). Mål på synsnedsettende blending (disability glare) fra armaturer. Uttrykkes som den prosentvise økningen i luminanskontrast som kreves for at en hindring skal være synlig. Lav fTI er bedre.
REI
Kantbelysningsforhold (Edge Illuminance Ratio). Gjennomsnittlig horisontal belysningsstyrke i en stripe rett utenfor kjørebanekanten divideres med verdien i en tilsvarende stripe rett innenfor kanten. Stripene tilsvarer én kjørefeltbredde, hver side vurderes separat, og kriteriet brukes der tilstøtende trafikkarealer mangler egne belysningskrav.

P-klasser og C-klasser

P-klassene (P1–P6) gjelder fotgjengere, syklister og områder med lav hastighet, for eksempel gangveier, sykkelveier, boliggater og parkeringsarealer. Her brukes horisontal belysningsstyrke i lux. EN 13201-2:2003 brukte S-betegnelsen for tilsvarende områdetyper.

P-klasser og C-klasser
Klasse Em (lux, ≥) Emin (lux, ≥)
P1153
P2102
P37,51,5
P451
P530,6
P620,40

Em = opprettholdt gjennomsnittlig horisontal belysningsstyrke; Emin = opprettholdt minste horisontale belysningsstyrke. Etter EN 13201-2:2015, tabell 3.

C-klassene (C0–C5) gjelder konfliktområder, for eksempel veikryss, rundkjøringer, gangfelt og andre arealer der trafikkstrømmer krysser eller overlapper hverandre. De bruker horisontal belysningsstyrke. EN 13201-2:2003 brukte betegnelsen CE for konfliktområder.

Vedlikeholdsfaktoren (MF) — en av de viktigste faktorene i beregningen

Vedlikeholdsfaktoren (MF) omregner opprinnelig beregnet fotometrisk ytelse til opprettholdt ytelse på det valgte tidspunktet. MF skal bestemmes prosjektspesifikt etter en dokumentert metode, for eksempel ISO/CIE TS 22012:2019. ISO/CIE TS 22012:2019

  • Dokumentert opprettholdt lysstrøm for den valgte LED-modulen og dens driftspunkt skal inngå i grunnlaget.
  • Tilsmussing av armaturen skal vurderes ut fra miljø og rengjøringsintervall.
  • Prosjektets strategi for feil, utskifting og planlagt vedlikehold skal dokumenteres.
  • Veidekkets reflektansegenskaper håndteres gjennom valgt r-/R-tabell, ikke gjennom en vilkårlig ekstra faktor i MF.

Ingen generell prosentsats eller MF er riktig i alle tilfeller. Det er den opprinnelig beregnede luminansen eller belysningsstyrken som etter bruk av prosjektspesifikk MF skal oppfylle det opprettholdte klassekravet. Beregningsgrunnlaget skal oppgi metode og forutsetninger; mer om forskjellen mellom modell og virkelighet finnes i DIALux beregner ikke alt.

Hvordan velger man riktig klasse?

CEN/TR 13201-1:2014 gir en startmetode for klassevalg. Den endelige klassen krever en prosjektspesifikk vurdering; en veitype kan ikke alene oversettes til en bestemt M-, C- eller P-klasse. Vurderingen omfatter blant annet:

  • Trafikken — hastighet, mengde og sammensetning.
  • Trafikanter og arealer — hvilke brukergrupper og trafikkarealer som berøres, samt om tilstøtende trafikkarealer har egne krav eller skal vurderes med REI.
  • Geometri og visuell kompleksitet — blant annet konfliktpunkter, orienteringsoppgave og veiens utforming.
  • Lokale forhold — omgivelseslys, værforhold og særskilte brukergrupper.

For svenske prosjekter må veiholderens gjeldende VGU- og prosjektkrav kontrolleres. Valgt klasse og tillatt overbelysning må framgå av underlaget; en høyere klasse bør ikke velges uten en prosjektbegrunnelse. Dette beskriver svensk praksis, ikke norske krav.

Energiytelse — del 5: PDI DP og AECI DE

EN 13201-5:2015 definerer to supplerende indikatorer. PDI, med symbolet DP og enheten W/(lx·m²), relaterer systemeffekten til belyst areal og opprettholdt gjennomsnittlig belysningsstyrke. AECI, med symbolet DE, relaterer den totale energibruken i et spesifisert år til det belyste arealet og angis i Wh/m²; kWh/(m²·år) kan brukes som skalert presentasjonsenhet. DE er altså symbolet for AECI, ikke et separat mål.

PDI og AECI skal brukes sammen. En direkte energisammenligning er meningsfull mellom alternativer for samme prosjekt, geometri og belysningskrav; lik veilengde er ikke alene et tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag. Når indikatorene inngår i konkurransegrunnlaget, bør beregningsforutsetninger, driftsprofiler og belyst areal oppgis.

Hvorfor «lux» i konkurransegrunnlaget ikke er nok

«Minst 15 lux på kjørearealet» er enkelt å skrive i en kravspesifikasjon, men sier ingenting om jevnhet, synsnedsettende blending fTI, aktuelt kantbelysningsforhold REI eller hvordan verdien er knyttet til veidekkets reflektans. En armatur kan klare et gjennomsnitt på 15 lux med svært dårlig jevnhet og ikke oppfylle M-klassens krav til Uo og Ul. M-klasse sammen med R-tabell er de riktige parameterne. For gang- og sykkelveier: P-klasse med Em og Emin.

Fem punkter ved anskaffelser

  1. Oppgi M-klasse, ikke bare lux. For kjørefelt: oppgi klasse, vedlikeholdsintervall og r-/R- eller N-tabellen som er foreskrevet eller verifisert for prosjektets veidekke, slik at beregnet MF og klasseoppfyllelse kan verifiseres.
  2. Krev beregningsfil i DIALux eller Relux. Uten en ferdig redigerbar prosjektfil med riktig observatørposisjon, R-tabell og MF er det vanskelig å kontrollere at klasseverdiene faktisk oppfylles.
  3. Oppgi REI der kriteriet gjelder. Hvis tilstøtende trafikkarealer mangler egne belysningskrav, skal kantbelysningsforholdet REI oppgis. Ellers skal tilstøtende gang- og sykkelarealer få relevante egne P- eller C-krav.
  4. Definer feltmåling. Oppgi tidspunkt, måleforhold, ansvar og avvikshåndtering som prosjektspesifikke kontraktsvilkår. EN 13201-4 angir ingen generell tolvmånedersfrist.
  5. Be om PDI DP og AECI DE. Krev at begge indikatorene etter del 5 oppgis sammen for alternativene i samme prosjekt, med felles geometri, belysningskrav og driftsforutsetninger.

VALDUR — teknisk merknad

For å vurdere valgt VALDUR-konfigurasjon mot en belysningsklasse trengs en prosjektspesifikk lysberegning med riktig veigeometri, stolpeavstand, refleksjonsdata, vedlikeholdsfaktor og verifisert fotometrisk underlag. Publiserte komponentberegninger dokumenterer ikke i seg selv at klasse M3 eller M4 er oppfylt. Valgt driverkonfigurasjon kan gi energidata via Part 252 og diagnostikk- og vedlikeholdsdata via Part 253. CLO inngår som standard i alle VALDUR-armaturer. Mer om oppsett av beregninger: DIALux beregner ikke alt.

Kilder

  1. SIS — SS-EN 13201-2:2016 / EN 13201-2:2015, Road lighting — Performance requirements
  2. Trafikverket — Vägbelysningshandbok 2024
  3. ISO/CIE TS 22012:2019 — Light and lighting — Maintenance factor determination — Way of working
  4. DIAL — Street Lighting with DIALux evo

Lysberegning for deres gate

Vil dere se en veibelysningsberegning for deres konkrete veigeometri?

Vi leverer DIALux-beregning med riktig R-tabell, MF og observatørposisjon — slik at dere kan verifisere M-klassen før anskaffelsen.