Modell mot virkelighet — hva DIALux ikke beregner

Hva beregningsmodellen forutsetter

Grunnlaget for de fleste lysberegninger er EN 13201-3, som definerer hvordan luminans og belysningsstyrke skal beregnes for veibelysning. DIALux evo og Relux bruker samme modell. Forutsetningene er veldefinerte og dokumenterte — nettopp derfor er det verdt å kjenne dem.

Modellen arbeider med fire grunnforutsetninger:

Ingen av disse forutsetningene er feil eller skjødesløse — de er bevisste avgrensninger som gjør beregningsmodellen reproduserbar og sammenlignbar. Problemet oppstår når resultatene presenteres som om virkeligheten alltid oppfyller forutsetningene.

Vann endrer veidekkets refleksjon

Også tørr asfalt har både diffus og retningsbestemt refleksjon. R-tabellene beskriver avhengigheten av innfalls- og observasjonsretning; de beskriver ikke en jevnt spredende, matt papirflate.

Når asfalten blir våt, endres refleksjonsegenskapene. En tynn vannfilm gjør overflaten mer speilende, noen ganger nesten som et ujevnt speil. De optiske forholdene endres:

• Lyset reflekteres i smale striper, ikke bredt. Det gir lyse luminansstriper langs siktlinjen, med mørke partier imellom.
• Jevnheten kan bli dårligere; endringen avhenger av geometri og refleksjonsdata for våt overflate.
• Objektets kontrast kan endres når bakgrunnens luminansfordeling endres.
• Lyse speilinger kan gi ytterligere synsproblemer. De skal ikke betegnes som en egen opplevd TI-verdi; fTI er en definert beregningsstørrelse.

R-tabellsystemet — og begrensningene

R1–R4 er standardreferanser for tørre veidekker. Q₀ er gjennomsnittlig luminanskoeffisient (sr⁻¹), mens S₁ er en dimensjonsløs speilingsfaktor; S₁ er ikke et enkelt forhold mellom samlet speilende og diffus energi. Klasse og normalisering skal velges fra dokumenterte eller foreskrevne data. Utseende, farge og tekstur er ikke nok til sikker klassifisering. CIE 2019

Våtveianalyse krever refleksjonsdata for våt overflate og en beregningsmetode som støtter dataene. Valg av tørrklasse R3 eller R4 modellerer ikke i seg selv vann på veien. Dokumenter programversjon, tabell og aktuelt våtveikrav; skill Uo,w og nasjonale krav fra tørrveisresultatet. CIE 066-1984

CIE TC 4-50 — Q₀, S₁, r.

Hva standardberegningen ikke inkluderer

Ett beregningstilfelle må suppleres dersom prosjektet skal vurdere flere forhold:

• Snø og is. Snødekt veibane har helt andre refleksjonsegenskaper enn tørr asfalt, med høy totalrefleksjon, men varierende speilende karakter avhengig av snøtykkelse og snøkvalitet.
• Tilsmusset og aldret overflate. Asfalt eldes og forurenses. En tilsmusset overflate oppfører seg annerledes enn ny asfalt. Beregningsmodellen forutsetter en statisk refleksjonsklasse.
• Vedlikeholdsfaktoren skal dokumenteres for valgt periode, lystilbakegang, tilsmussing, rengjøring og utskiftingsstrategi. ISO/CIE TS 22012:2019 gir en arbeidsmetode. Ingen generell LMF eller MF gjelder for alle kystmiljøer, og en skalarfaktor modellerer ikke enhver endring av lysfordelingen. ISO/CIE TS 22012:2019
• Standardens observatørposisjoner gir sammenlignbare luminansresultater, ikke en simulering av alle trafikanters bevegelse. M-klasseberegningen bruker 1,5 m øyehøyde og 60 m til beregningsfeltet; kjørefelt og beregnet størrelse bestemmer hvilke posisjoner som vurderes.
• Fotopiske luminans- og luxverdier skal sammenlignes med tilsvarende krav. Mesopisk analyse kan supplere bestemte synsoppgaver og krever spekter og adaptasjon; den viser ikke at fotopisk beregning generelt undervurderer en armatur.

Lux er ikke luminans

Lux er lysfluks per areal (lm/m²), med fotopisk vekting. Luminans (cd/m²) beskriver lys i en gitt observasjonsretning. For veibanen avhenger sammenhengen av innfallsvinkler og refleksjonsdata; lux er ikke energi per areal.

M-klassen krever at alle aktuelle kriterier oppfylles, blant annet gjennomsnittlig luminans, jevnhet og blending. Samme gjennomsnittlige lux garanterer ikke samme luminans eller klasseoppfyllelse.

Det innebærer at watt-/lux-sammenligninger uten optikkdata og refleksjonsklasse sier lite om den faktiske støtten til bilføreren. Lysutbytte (lm/W) er et mål på kildens effektivitet, ikke på synligheten installasjonen gir.

Optikkens rolle på våte veidekker

Optikken påvirker lysfordelingen, men bred spredning eller betegnelsen ME dokumenterer ikke i seg selv bedre våtveiytelse. Sammenlign armaturfotometri med samme geometri og relevante våtrefleksjonsdata, og kontroller aktuelt jevnhetskrav.

Mer lysfluks forbedrer ikke automatisk luminansens jevnhet. Vurder optikk, plassering og veidekkets refleksjon sammen. teknisk veiledning for optikk.

Hva man faktisk kan gjøre

DIALux-beregning med standardforutsetninger er et rimelig utgangspunkt. Følgende tillegg kan gi et bedre grunnlag:

• R1–R4 er standardreferanser for tørre veidekker. Q₀ er gjennomsnittlig luminanskoeffisient (sr⁻¹), mens S₁ er en dimensjonsløs speilingsfaktor; S₁ er ikke et enkelt forhold mellom samlet speilende og diffus energi. Klasse og normalisering skal velges fra dokumenterte eller foreskrevne data. Utseende, farge og tekstur er ikke nok til sikker klassifisering.
• Vedlikeholdsfaktoren skal dokumenteres for valgt periode, lystilbakegang, tilsmussing, rengjøring og utskiftingsstrategi. ISO/CIE TS 22012:2019 gir en arbeidsmetode. Ingen generell LMF eller MF gjelder for alle kystmiljøer, og en skalarfaktor modellerer ikke enhver endring av lysfordelingen.
• Spør leverandøren om optikkdata. Lysspredningsklasse, IES-fil og luminansfordeling i full skala er mer informative enn sammenligninger av gjennomsnittlig lux.
• Oppgi både tørre og våte scenarier der prosjektkravene krever det. Et godkjent tørrveistilfelle viser ikke at våtveikravet er oppfylt.

Vanlige spørsmål

Oppsummering

Våtveianalyse krever refleksjonsdata for våt overflate og en beregningsmetode som støtter dataene. Valg av tørrklasse R3 eller R4 modellerer ikke i seg selv vann på veien. Dokumenter programversjon, tabell og aktuelt våtveikrav; skill Uo,w og nasjonale krav fra tørrveisresultatet.

Prosjektgrunnlaget blir bedre når DIALux suppleres med riktig R-klasse, realistisk vedlikeholdsfaktor, optikkdata og, der det er relevant, en drøfting av hva beregningen faktisk dokumenterer.

Kilder

1. DIAL — Street Lighting with DIALux evo
2. CIE 066-1984 — Road surfaces and lighting (joint technical report CIE/PIARC)
3. CIE — TC 4-50 collection call for r-tables data
4. Saint-Jacques et al., CIE 2019 — Evaluation of the performance of a road surface gonioreflectometer
5. ISO/CIE TS 22012:2019 — Light and lighting — Maintenance factor determination — Way of working
6. Trafikverket — Vägbelysningshandbok 2024